Skrevet: 11.08.2014 18:11


Det er utrolig hvor mye som kan skje på kort tid, det er ikke lengesiden jeg skreiv at tiden hadde bare forsvunnet. Så hadde jeg litt tid igjen, jeg hadde planer. Men så måtte det plutselig skje noe igjen, som at det ikke er nok som foregår. Onsdag for  to uker siden: Jeg våkner med kraftig feber, hadde sovet dårlig på grunn av det også, da det hadde startet dagen før. Men jeg sto opp å følte meg helt ok, men litt i en annen verden, da jeg holdt på å dra på jobb å åpne ved åtte tiden å vi åpner ikke før ni. 

Jeg drakk litt, men sulten var ikke der, klarte heller ikke presse ned noe. Tok med meg litt, dro på jobb. Der rakk jeg å være litt før alt skjedde. jeg satt der, feberen ble sterkere igjen, og kvalmen kom å var så sterk at jeg var sikker på at nå må jeg løpe. Det slapp jeg, da jeg besvimte isteden. Jeg husker ikke alt, men husker at jeg kom litt til meg selv, så kom det en kunde jeg reiste meg opp å sa jeg var utrolig dårlig, la meg ned å hun hjalp meg så bra. Så snill dame. 

Sjukebilen hentet meg, dro til legen å jeg hadde det ikke bra. Det var en infeksjon som hadde startet på grunn av stresset rundt depresjonen og varmen som har vært nå. Følte vel ikke at det var dette jeg trengte akkurat nå, men jeg har jobbet meg mellom infeksjonen, og har blitt mye bedre. Så nå skal jeg bare slapp av fremover, ta det så rolig som mulig. Jeg har fått beskjed av legen at jeg fortsatt har infeksjon men å at jeg skal til kontroll om fire uker.



De siste ukene har ikke vært enkle eller veldig bra, men jeg har hatt tider som har hjulpet, som dagene på jobb, som jeg er opptatt med annet å selvfølgelig hatt det veldig bra sammen med min kollega Ine som er fantastisk. Vi har funnet på alt mulig for å få tiden til å gå, å dette er stunder som hjelper veldig, da vi har det morsomt. Men jeg føler innimellom at jeg står på en linje mellom å kjempe videre og gi opp. 

Jeg tror ikke vi mennesker får utdelt mer enn vi kan klare å stå på. Men i enkelte tider er det vanskelig å tro. Jeg føler ingenting går fremover, å får håpe ting kan hjelpe bare det blir ny samtale med kildehuset. For tiden tenker jeg mye men klarer ikke sette ord på hva jeg tenker. Tiden går sakte. Jeg er utslitt etter åtte måneder med dette. Jeg vil ikke fortelle for mye da det er veldig personlig, men synes det er greit å si noe, å det hjelper også litt på. Jeg skulle ønske jeg klarte bedre å sette ord på masse av det som forgår så kanskje det hadde vært enda lettere å jobbe seg imellom. 

Jeg skal prøve å får startet å blogge igjen også, for det tar opp tiden min litt å det er bra, da jeg innimellom tenker på hva jeg kan blogge om og hvordan jeg ta bilder. Det er mye mer morsomme og positive tanker. Å bedre at de tar over. Så satser på at det hjelper. Har jo fortsatt så mye og vise. Å nå har jeg enda mer. Så det er bare å prøve å starte opp igjen, jeg veit ikke hvordan det går før jeg har prøvd. 

Katrine 



1 kommentarer på "FÅR VI UTDELT MER ENN VI KAN STÅ PÅ?"




Kommentarer

Kjære deg blogg om ting som interesserer deg, hobbyer og inspirasjons innlegg er ofte veldig spennende å lese :) Stå på videre!

11.08.2014, kl.19:11 URL: http://livjudit.blogg.no

Legg igjen en hilsen



Navn:


Mail:


Bloggadresse:


Din kommentar:


hits