Skrevet: 11.08.2014 18:11


Det er utrolig hvor mye som kan skje på kort tid, det er ikke lengesiden jeg skreiv at tiden hadde bare forsvunnet. Så hadde jeg litt tid igjen, jeg hadde planer. Men så måtte det plutselig skje noe igjen, som at det ikke er nok som foregår. Onsdag for  to uker siden: Jeg våkner med kraftig feber, hadde sovet dårlig på grunn av det også, da det hadde startet dagen før. Men jeg sto opp å følte meg helt ok, men litt i en annen verden, da jeg holdt på å dra på jobb å åpne ved åtte tiden å vi åpner ikke før ni. 

Jeg drakk litt, men sulten var ikke der, klarte heller ikke presse ned noe. Tok med meg litt, dro på jobb. Der rakk jeg å være litt før alt skjedde. jeg satt der, feberen ble sterkere igjen, og kvalmen kom å var så sterk at jeg var sikker på at nå må jeg løpe. Det slapp jeg, da jeg besvimte isteden. Jeg husker ikke alt, men husker at jeg kom litt til meg selv, så kom det en kunde jeg reiste meg opp å sa jeg var utrolig dårlig, la meg ned å hun hjalp meg så bra. Så snill dame. 

Sjukebilen hentet meg, dro til legen å jeg hadde det ikke bra. Det var en infeksjon som hadde startet på grunn av stresset rundt depresjonen og varmen som har vært nå. Følte vel ikke at det var dette jeg trengte akkurat nå, men jeg har jobbet meg mellom infeksjonen, og har blitt mye bedre. Så nå skal jeg bare slapp av fremover, ta det så rolig som mulig. Jeg har fått beskjed av legen at jeg fortsatt har infeksjon men å at jeg skal til kontroll om fire uker.



De siste ukene har ikke vært enkle eller veldig bra, men jeg har hatt tider som har hjulpet, som dagene på jobb, som jeg er opptatt med annet å selvfølgelig hatt det veldig bra sammen med min kollega Ine som er fantastisk. Vi har funnet på alt mulig for å få tiden til å gå, å dette er stunder som hjelper veldig, da vi har det morsomt. Men jeg føler innimellom at jeg står på en linje mellom å kjempe videre og gi opp. 

Jeg tror ikke vi mennesker får utdelt mer enn vi kan klare å stå på. Men i enkelte tider er det vanskelig å tro. Jeg føler ingenting går fremover, å får håpe ting kan hjelpe bare det blir ny samtale med kildehuset. For tiden tenker jeg mye men klarer ikke sette ord på hva jeg tenker. Tiden går sakte. Jeg er utslitt etter åtte måneder med dette. Jeg vil ikke fortelle for mye da det er veldig personlig, men synes det er greit å si noe, å det hjelper også litt på. Jeg skulle ønske jeg klarte bedre å sette ord på masse av det som forgår så kanskje det hadde vært enda lettere å jobbe seg imellom. 

Jeg skal prøve å får startet å blogge igjen også, for det tar opp tiden min litt å det er bra, da jeg innimellom tenker på hva jeg kan blogge om og hvordan jeg ta bilder. Det er mye mer morsomme og positive tanker. Å bedre at de tar over. Så satser på at det hjelper. Har jo fortsatt så mye og vise. Å nå har jeg enda mer. Så det er bare å prøve å starte opp igjen, jeg veit ikke hvordan det går før jeg har prøvd. 

Katrine 




Skrevet: 03.05.2014 19:14


Tenkte og skrive litt om hvorfor jeg har vært borte fra bloggen så ofte og blogget bare en gang innimellom. Det er en grunn til det og har ikke villet si det til noen, men nå er jeg i en hard prosess med og jobbe meg gjennom alt dette. Jeg har strevet enormt i et halvt års tid nå. Jeg har overarbeidet meg, sovet dårlig, spist dårlig brukt alt av krefter på og ikke vise det for noen rundt meg og komme meg mellom hver eneste dag. Etter og ha gått hver eneste dag med dette slitet, kjent at kroppen har ropt stopp men at jeg ikke har klart og høre på det, det har vært så mye annet som har tatt oppmerksomheten min. Jeg gikk i 4 måneder før jeg kontaktet hjelp og jeg skulle selvfølgelig gjort det mye før. 

Jeg har aldri likt og snakke om veldig personlige ting, jeg har hatet og vise for andre at jeg er svak. Jeg klager til og med sjelden over og ha vondt i hode bare. Jeg er sikker på at alle de jeg har tilbringet tiden min med i løpet av mine leve år aldri har hørt noe spesielt til om det har vært noe som har plaget meg. Jeg har skullet hatt hjelp til ting tidligere i livet som jeg ikke har klart og kontakte hjelp til, det har barre ligget der i bakgrunnen og blitt større og større, men så skjedde det mer og det ble for stort nå har det slått for hardt til. Den store ballen med problemer har eksplodert inne i meg. 



Jeg har fått moderat depresjon altså middelsgrad av depresjon. Depresjon har blitt ett oppbrukt ord. Det blir brukt så alt for lett. For om været er dårlig eller at noe gikk galt og jeg ble litt lei meg ville jeg ha sagt at jeg var deprimert. Helt til jeg nå har opplevd den ekte betydningen av depresjon. Alle har nok ett behov for og vise livet vårt bedre enn det egentlig er, ihvertfall litt annerledes enn virkeligheten.Det er ikke ofte du ser noen legge ut bilde når de krangler med kjæresten, griner, kaster opp også videre.Livet er ikke ett eventyr, ikke for deg og ikke for meg. Livet kan være dritt, og det kan være godt. 

Etter måneder med slit som bare ballet seg på så endte jeg opp hos legen dekket av tårer, vondt for og fortelle, nervøs, redd, sliten. Har ikke sett legen min slik før som jeg gjordet da jeg kom slik. Jeg prøvde å fortelle best mulig det jeg kunne, har spurte etter det han trengte og vite og jeg ble sendt til test. Og konklusjonen var klar med en gang. Jeg ble satt på antidepressive tabletter som skulle hjelpe meg i jobben fremover. Jeg fikk også beskjed om og kontakte kildehuset på modumbad for hjelp. Jeg hadde fri en fredag hvor jeg sto opp satt i stolen tenkte og prøvde og styrke meg opp for og ringe. Jeg klarte det og de største skrittene i mitt liv til nå er tatt. Det må være det tøffeste jeg noen gang har gjort. 

Jeg kunne fortelt mye, men dette er et veldig personlig område, men følte jeg ville fortelle om det da det er så mye psykiske lidelser rundt om som mange sliter med. I slike situasjoner merker man hvem som er der for deg og hvem som bare trekker seg unna når det er noe vanskelig som skjer eller bare er nysgjerrige. Jeg har fått beskjed om og prøve og holde meg mest mulig unna personer som ikke er bra akkurat nå, noen får jeg holdt meg helt unna mens andre kan være litt værre, men det er ikke noe jeg får gjort, vil heller ikke si det til de. Ironi er også noe jeg må passe meg litt for da jeg oppfatter det feil og negativt. 



Men etter jeg endelig klarte og komme meg ut og få hjelp har jeg klart og sove bedre og spise litt bedre. Jeg skal gjøre ting som jeg trives med. Hver gang alt det vonde kommer frem skal jeg gjøre ting jeg liker som fanger oppmerksomheten min og sender de vonde tankene med neste buss langt vekk fra denne verden. Depresjon kan dra til helvete men det trenger en dytt på vei. Dette kommer til og ta tid, men jeg SKAL klare dette men kunne ikke hatt en mer fantastisk kjæreste, familie og venner rundt meg. Noen ganger trenger jeg en skikkelig dytt ut av hjemmet på de verste dagene, har lett for og bare si nei, sliten, gidder ikke. Men bare jeg kommer meg ut, klarer og gjøre noe annet har det stor kraft. Treningen er virkelig en avledning fra virkeligheten.

Hvert øyeblikk hvor ting her nesten 100% bra, hvor jeg smiler og ler og glemmer av seg selv er de øyeblikkene jeg holder godt fast ved. De øyeblikkene jeg ikke lager et smil eller skjuler min smerte er de beste og sjeldneste.  Jeg prøver derfor og komme tilbake til blogginga for det er noe jeg har trivdes med som kanskje kan ta litt av min tid og oppmerksomhet og kan hjelpe meg enda litt mer på vei. Det er veldig få som har vist dette før jeg tok meg sammen og fortalte om det, og de ble alle ganske sjokkerte siden de ikke har skjønt noe da jeg har brukt alt av krefter for og skjule det. Kjæresten min er den eneste som viste det før jeg var hos legen og med en gang etterpå. 

Det kan hende jeg oppdatere mer på denne saken etter en stund, som en dagbok for meg selv og kanskje kunne hjelpe andre eller lette litt på ting ved og få det ut her. Jeg veit ikke hvor lang prosess dette kan bli, men jeg tar små skritt og gjør mitt beste. Jeg skal bygge opp en selvtillit jeg kan gå stolt mellom dagene med, jeg skal rydde opp i alt det vonde i livet og ha et liv jeg virkelig trives med. Depresjon, dårlig selvtillit og alt det vonde kan bare dra. JEG SKAL KLARE DETTE!

Katrine




Skrevet: 05.01.2014 12:31




I alt for lang tid er det ting som har slitt meg ut fysisk og psykisk, så ting tar tid. Jeg er sliten, enkelte dager er værre enn andre. Det er veldig få som veit om det, og fårløbig blir det værende slik. Flere får nok vite det etterhvert, men jeg trenger tid. Dette har pågått veldig lenge nå, og ingen har merket noe, så jeg klarer og skjule det bra. Det er selvfølgelig ikke lurt, men jeg orker ikke vise at det er noe, vise at jeg er svak. Kommer heller ikke til og ville fortelle det til noen enda. Kjæresten er den viktigste jeg har og har hatt i denne perioden, han er den eneste som vet alt. 

Bloggingen har derfor vært og kommer også til og bli litt opp og ned, men jeg håper og komme veldig bra tilbake etterhvert. Prøver og gjøre det beste ut av hver dag, men de dagene det er som verst er det ikke veldig enkelt. Da er det bare og komme seg best mulig imellom dagene. Kjenner det stortsett med en gang jeg våkner om det blir en bra eller dårlig dag. Nå har jeg hatt et par bra dager på rad så det benyttes. Blir Spill, film, og kos meg kjæresten hjemme. 

Hva gjør du i vanskelig tid for og ha det bra?
Tips til og gjøre det beste ut av dagene?

Katrine




Skrevet: 21.05.2013 15:19




Hei og beklager.

Jeg har ikke blogget mye de siste dagene. Men jeg startet med ny penicillin kur, det var 17.mai hvor jeg var rundt om og i bursdag utpå dagen. Så dagen etter var det jobb, og kjempe nydelig vær så jeg bare skiftet når jeg kom hjem, også grillet vi etter hvert. Men så på natta skjedde det ting igjen som har gjort at bloggingen har stått helt stille.

Jeg våknet med kjempe smerter i brystet ved halv 2 - 2 tiden og det bar rett til legevakta. Der fikk jeg noen beskjeder og noen tabletter. Også skulle jeg ringe lege med en gang de åpnet etter pinsen. Jeg ringte idag og fikk time i morgen. Så får vi høre hva som skjer videre, Legen på legevakta sa det kunne være magekatarr eller mellomgulvsbrokk og at det kunne hende jeg måtte ta gastroskopi. Men får mer beskjed og undersøkelser i morgen.

Fikk nytet litt sol på søndagen også, men hadde vonde smerter så gikk og la meg for og sove litt etterhvert, så jeg får heller ty til mer selvbruning. Det er begrenset hva jeg får spist nå, men trøkker i meg det jeg kan. Har desverre ingen bilder fra 17.mai men har noen av meg og kjæresten som kommer etterhvert.

Hvordan har din 17.mai og pinse vært?
Har du vært plaget av noe av det samme?

Katrine




Skrevet: 30.04.2013 16:26


Jeg sitter og venter på at middagen skal bli ferdig, den står nå i ovnen og gjør seg ferdig. Jeg satte med ned med dataen for og lage et blogg innlegg for dagen, siden jeg ikke hadde gjort det enda. Facebook sto alt oppe på dataen, så det var det første jeg så imellom. Men lengre kom jeg ikke med en gang. For da oppdaget jeg et kjent bildet som coverbrands hadde lagt ut.

Jeg har nå vunnet coverbrands sin instagram konkurranse!
Jeg har nå vunnet et gavekort på 1500kr på nettsiden deres. Så utrolig morsomt nyhetet og få. Jeg hadde akkurat bestilt sunspa selvbruner krem fra de en halvtime ca. før jeg så dette.

Sjekk bildet til høyre. Katrinex3



Har du vunnet noe før?
Hva synes du om mitt bidrag til konkurransen?

Katrine




Skrevet: 21.04.2013 16:05


Jeg ligger her da sjuk IGJEN! Nå er jeg ganske lei. Har vært sjuk 3 ganger på 2-3 mnd. Og det har vært det samme hver gang, men i forskjellige grader. Det er altså halsbetennelse, med bentennelse som er et eller annet sted i kroppen samtidig. Blir høy feber, penicilling, lite matlyst og mer.

Jeg har fjerne mandlene, men man kan fortsatt få halsbetennelse, men ikke på den måten jeg har hatt nå. Legene finne ikke ut noe spesielt, så jeg har bare mått gå imellom det. Men håper dette er siste gang på lenge nå. Sist fikk jeg tydeligvis ikke sterk nok penicillin så det ble ikke godt nok borte, bare skjulte det. Så nå har jeg fått en ganske heftig kur.

Nå må jeg også sove nede i stole (stressless). For legger jeg meg i senga, våkner jeg hver halvtime av feber og kaldsvetting! Så gleder meg til alt er over. Da blir det blogging igjen. Og nå som våren endelig er her, vil ikke jeg ligge inne og se solen skinne ute.

Har du vært noe sjuk i det siste?
Har du vært borti noe av det samme?

Katrine






hits