Skrevet: 11.08.2014 18:11


Det er utrolig hvor mye som kan skje p kort tid, det er ikke lengesiden jeg skreiv at tiden hadde bare forsvunnet. S hadde jeg litt tid igjen, jeg hadde planer. Men s mtte det plutselig skje noe igjen, som at det ikke er nok som foregr. Onsdag for to uker siden: Jeg vkner med kraftig feber, hadde sovet drlig p grunn av det ogs, da det hadde startet dagen fr. Men jeg sto opp flte meg helt ok, men litt i en annen verden, da jeg holdt p dra p jobb pne ved tte tiden vi pner ikke fr ni.

Jeg drakk litt, men sulten var ikke der, klarte heller ikke presse ned noe. Tok med meg litt, dro p jobb. Der rakk jeg vre litt fr alt skjedde. jeg satt der, feberen ble sterkere igjen, og kvalmen kom var s sterk at jeg var sikker p at n m jeg lpe. Det slapp jeg, da jeg besvimte isteden. Jeg husker ikke alt, men husker at jeg kom litt til meg selv, s kom det en kunde jeg reiste meg opp sa jeg var utrolig drlig, la meg ned hun hjalp meg s bra. S snill dame.

Sjukebilen hentet meg, dro til legen jeg hadde det ikke bra. Det var en infeksjon som hadde startet p grunn av stresset rundt depresjonen og varmen som har vrt n. Flte vel ikke at det var dette jeg trengte akkurat n, men jeg har jobbet meg mellom infeksjonen, og har blitt mye bedre. S n skal jeg bare slapp av fremover, ta det s rolig som mulig. Jeg har ftt beskjed av legen at jeg fortsatt har infeksjon men at jeg skal til kontroll om fire uker.



De siste ukene har ikke vrt enkle eller veldig bra, men jeg har hatt tider som har hjulpet, som dagene p jobb, som jeg er opptatt med annet selvflgelig hatt det veldig bra sammen med min kollega Ine som er fantastisk. Vi har funnet p alt mulig for f tiden til g, dette er stunder som hjelper veldig, da vi har det morsomt. Men jeg fler innimellom at jeg str p en linje mellom kjempe videre og gi opp.

Jeg tror ikke vi mennesker fr utdelt mer enn vi kan klare st p. Men i enkelte tider er det vanskelig tro. Jeg fler ingenting gr fremover, fr hpe ting kan hjelpe bare det blir ny samtale med kildehuset. For tiden tenker jeg mye men klarer ikke sette ord p hva jeg tenker. Tiden gr sakte. Jeg er utslitt etter tte mneder med dette. Jeg vil ikke fortelle for mye da det er veldig personlig, men synes det er greit si noe, det hjelper ogs litt p. Jeg skulle nske jeg klarte bedre sette ord p masse av det som forgr s kanskje det hadde vrt enda lettere jobbe seg imellom.

Jeg skal prve fr startet blogge igjen ogs, for det tar opp tiden min litt det er bra, da jeg innimellom tenker p hva jeg kan blogge om og hvordan jeg ta bilder. Det er mye mer morsomme og positive tanker. bedre at de tar over. S satser p at det hjelper. Har jo fortsatt s mye og vise. n har jeg enda mer. S det er bare prve starte opp igjen, jeg veit ikke hvordan det gr fr jeg har prvd.

Katrine




Skrevet: 03.05.2014 19:14


Tenkte og skrive litt om hvorfor jeg har vrt borte fra bloggen s ofte og blogget bare en gang innimellom. Det er en grunn til det og har ikke villet si det til noen, men n er jeg i en hard prosess med og jobbe meg gjennom alt dette. Jeg har strevet enormt i et halvt rs tid n. Jeg har overarbeidet meg, sovet drlig, spist drlig brukt alt av krefter p og ikke vise det for noen rundt meg og komme meg mellom hver eneste dag. Etter og ha gtt hver eneste dag med dette slitet, kjent at kroppen har ropt stopp men at jeg ikke har klart og hre p det, det har vrt s mye annet som har tatt oppmerksomheten min. Jeg gikk i 4 mneder fr jeg kontaktet hjelp og jeg skulle selvflgelig gjort det mye fr.

Jeg har aldri likt og snakke om veldig personlige ting, jeg har hatet og vise for andre at jeg er svak. Jeg klager til og med sjelden over og ha vondt i hode bare. Jeg er sikker p at alle de jeg har tilbringet tiden min med i lpet av mine leve r aldri har hrt noe spesielt til om det har vrt noe som har plaget meg. Jeg har skullet hatt hjelp til ting tidligere i livet som jeg ikke har klart og kontakte hjelp til, det har barre ligget der i bakgrunnen og blitt strre og strre, men s skjedde det mer og det ble for stort n har det sltt for hardt til. Den store ballen med problemer har eksplodert inne i meg.



Jeg har ftt moderat depresjon alts middelsgrad av depresjon. Depresjon har blitt ett oppbrukt ord. Det blir brukt s alt for lett. For om vret er drlig eller at noe gikk galt og jeg ble litt lei meg ville jeg ha sagt at jeg var deprimert. Helt til jeg n har opplevd den ekte betydningen av depresjon. Alle har nok ett behov for og vise livet vrt bedre enn det egentlig er, ihvertfall litt annerledes enn virkeligheten.Det er ikke ofte du ser noen legge ut bilde nr de krangler med kjresten, griner, kaster opp ogs videre.Livet er ikke ett eventyr, ikke for deg og ikke for meg. Livet kan vre dritt, og det kan vre godt.

Etter mneder med slit som bare ballet seg p s endte jeg opp hos legen dekket av trer, vondt for og fortelle, nervs, redd, sliten. Har ikke sett legen min slik fr som jeg gjordet da jeg kom slik. Jeg prvde fortelle best mulig det jeg kunne, har spurte etter det han trengte og vite og jeg ble sendt til test. Og konklusjonen var klar med en gang. Jeg ble satt p antidepressive tabletter som skulle hjelpe meg i jobben fremover. Jeg fikk ogs beskjed om og kontakte kildehuset p modumbad for hjelp. Jeg hadde fri en fredag hvor jeg sto opp satt i stolen tenkte og prvde og styrke meg opp for og ringe. Jeg klarte det og de strste skrittene i mitt liv til n er tatt. Det m vre det tffeste jeg noen gang har gjort.

Jeg kunne fortelt mye, men dette er et veldig personlig omrde, men flte jeg ville fortelle om det da det er s mye psykiske lidelser rundt om som mange sliter med. I slike situasjoner merker man hvem som er der for deg og hvem som bare trekker seg unna nr det er noe vanskelig som skjer eller bare er nysgjerrige. Jeg har ftt beskjed om og prve og holde meg mest mulig unna personer som ikke er bra akkurat n, noen fr jeg holdt meg helt unna mens andre kan vre litt vrre, men det er ikke noe jeg fr gjort, vil heller ikke si det til de. Ironi er ogs noe jeg m passe meg litt for da jeg oppfatter det feil og negativt.



Men etter jeg endelig klarte og komme meg ut og f hjelp har jeg klart og sove bedre og spise litt bedre. Jeg skal gjre ting som jeg trives med. Hver gang alt det vonde kommer frem skal jeg gjre ting jeg liker som fanger oppmerksomheten min og sender de vonde tankene med neste buss langt vekk fra denne verden. Depresjon kan dra til helvete men det trenger en dytt p vei. Dette kommer til og ta tid, men jeg SKAL klare dette men kunne ikke hatt en mer fantastisk kjreste, familie og venner rundt meg. Noen ganger trenger jeg en skikkelig dytt ut av hjemmet p de verste dagene, har lett for og bare si nei, sliten, gidder ikke. Men bare jeg kommer meg ut, klarer og gjre noe annet har det stor kraft. Treningen er virkelig en avledning fra virkeligheten.

Hvert yeblikk hvor ting her nesten 100% bra, hvor jeg smiler og ler og glemmer av seg selv er de yeblikkene jeg holder godt fast ved. De yeblikkene jeg ikke lager et smil eller skjuler min smerte er de beste og sjeldneste. Jeg prver derfor og komme tilbake til blogginga for det er noe jeg har trivdes med som kanskje kan ta litt av min tid og oppmerksomhet og kan hjelpe meg enda litt mer p vei. Det er veldig f som har vist dette fr jeg tok meg sammen og fortalte om det, og de ble alle ganske sjokkerte siden de ikke har skjnt noe da jeg har brukt alt av krefter for og skjule det. Kjresten min er den eneste som viste det fr jeg var hos legen og med en gang etterp.

Det kan hende jeg oppdatere mer p denne saken etter en stund, som en dagbok for meg selv og kanskje kunne hjelpe andre eller lette litt p ting ved og f det ut her. Jeg veit ikke hvor lang prosess dette kan bli, men jeg tar sm skritt og gjr mitt beste. Jeg skal bygge opp en selvtillit jeg kan g stolt mellom dagene med, jeg skal rydde opp i alt det vonde i livet og ha et liv jeg virkelig trives med. Depresjon, drlig selvtillit og alt det vonde kan bare dra.JEG SKAL KLARE DETTE!

Katrine




Skrevet: 05.01.2014 12:31




I alt for lang tid er det ting som har slitt meg ut fysisk og psykisk, s ting tar tid. Jeg er sliten, enkelte dager er vrre enn andre. Det er veldig f som veit om det, og frlbig blir det vrende slik. Flere fr nok vite det etterhvert, men jeg trenger tid. Dette har pgtt veldig lenge n, og ingen har merket noe, s jeg klarer og skjule det bra. Det er selvflgelig ikke lurt, men jeg orker ikke vise at det er noe, vise at jeg er svak. Kommer heller ikke til og ville fortelle det til noen enda. Kjresten er den viktigste jeg har og har hatt i denne perioden, han er den eneste som vet alt.

Bloggingen har derfor vrt og kommer ogs til og bli litt opp og ned, men jeg hper og komme veldig bra tilbake etterhvert. Prver og gjre det beste ut av hver dag, men de dagene det er som verst er det ikke veldig enkelt. Da er det bare og komme seg best mulig imellom dagene. Kjenner det stortsett med en gang jeg vkner om det blir en bra eller drlig dag. N har jeg hatt et par bra dager p rad s det benyttes. Blir Spill, film, og kos meg kjresten hjemme.

Hva gjr du i vanskelig tid for og ha det bra?
Tips til og gjre det beste ut av dagene?

Katrine




Skrevet: 21.05.2013 15:19




Hei og beklager.

Jeg har ikke blogget mye de siste dagene. Men jeg startet med ny penicillin kur, det var 17.mai hvor jeg var rundt om og i bursdag utp dagen. S dagen etter var det jobb, og kjempe nydelig vr s jeg bare skiftet nr jeg kom hjem, ogs grillet vi etter hvert. Men s p natta skjedde det ting igjen som har gjort at bloggingen har sttt helt stille.

Jeg vknet med kjempe smerter i brystet ved halv 2 - 2 tiden og det bar rett til legevakta. Der fikk jeg noen beskjeder og noen tabletter. Ogs skulle jeg ringe lege med en gang de pnet etter pinsen. Jeg ringte idag og fikk time i morgen. S fr vi hre hva som skjer videre, Legen p legevakta sa det kunne vre magekatarr eller mellomgulvsbrokk og at det kunne hende jeg mtte ta gastroskopi. Men fr mer beskjed og underskelser i morgen.

Fikk nytet litt sol p sndagen ogs, men hadde vonde smerter s gikk og la meg for og sove litt etterhvert, s jeg fr heller ty til mer selvbruning. Det er begrenset hva jeg fr spist n, men trkker i meg det jeg kan. Har desverre ingen bilder fra 17.mai men har noen av meg og kjresten som kommer etterhvert.

Hvordan har din 17.mai og pinse vrt?
Har du vrt plaget av noe av det samme?

Katrine




Skrevet: 30.04.2013 16:26


Jeg sitter og venter p at middagen skal bli ferdig, den str n i ovnen og gjr seg ferdig. Jeg satte med ned med dataen for og lage et blogg innlegg for dagen, siden jeg ikke hadde gjort det enda. Facebook sto alt oppe p dataen, s det var det frste jeg s imellom. Men lengre kom jeg ikke med en gang. For da oppdaget jeget kjent bildet som coverbrands hadde lagt ut.

Jeg har n vunnet coverbrands sin instagram konkurranse!
Jeg har n vunnet et gavekort p 1500kr p nettsiden deres. S utrolig morsomt nyhetet og f. Jeg hadde akkurat bestilt sunspa selvbruner krem fra de en halvtime ca. fr jeg s dette.

Sjekk bildet til hyre. Katrinex3



Har du vunnet noe fr?
Hva synes du om mitt bidrag til konkurransen?

Katrine




Skrevet: 21.04.2013 16:05


Jeg ligger her da sjuk IGJEN! N er jeg ganske lei. Har vrt sjuk 3 ganger p 2-3 mnd. Og det har vrt det samme hver gang, men i forskjellige grader. Det er alts halsbetennelse, med bentennelse som er et eller annet sted i kroppen samtidig. Blir hy feber, penicilling, lite matlyst og mer.

Jeg har fjerne mandlene, men man kan fortsatt f halsbetennelse, men ikke p den mten jeg har hatt n. Legene finne ikke ut noe spesielt, s jeg har bare mtt g imellom det. Men hper dette er siste gang p lenge n. Sist fikk jeg tydeligvis ikke sterk nok penicillin s det ble ikke godt nok borte, bare skjulte det. S n har jeg ftt en ganske heftig kur.

N m jeg ogs sove nede i stole (stressless). For legger jeg meg i senga, vkner jeg hver halvtime av feber og kaldsvetting! S gleder meg til alt er over. Da blir det blogging igjen. Og n som vren endelig er her, vil ikke jeg ligge inne og se solen skinne ute.

Har du vrt noe sjuk i det siste?
Har du vrt borti noe av det samme?

Katrine






hits