Skrevet: 14.08.2014 16:30





Inspirasjonen er ganske borte for meg innimellom føler jeg, men når jeg sitter å ser imellom masse bilder så kommer en inspirasjon til litt av hvert etterhvert. Så det hjelper på. I det siste har jeg sett masse på lys pastell rosa hår. Jeg synes det er så utrolig stilig. Så har nesten fått veldig lyst til og farge håret lyst pastell rosa. Men usikker på om det er noe jeg tør. Så jeg har nesten heller vurdert et svakt rosaskjær som en ombre isteden. Det er en start ihvertfall. Så kan jeg jo se hvor mye mer jeg tørr. Også har jeg veldig lyst til å sette på extensions igjen.  Her er noen av bildene som inspirerer meg litt for tiden. 

Hva synes du om lyst rosa pastell hår?
Har du noen bra inspirasjons bilder? 

Katrine




Skrevet: 13.08.2014 17:32


I mange år har jeg hatt super lyst til å hoppe i fallskjerm. Det har stått på ønskeliste til bursdag og jul i lang tid. Men det har ikke blitt noe av. Så på lørdagskvelden satt jeg på fallskjerm.no og så program for søndag. siden jeg satt på Ipaden fikk jeg ikke sett de som var opptatt, så jeg startet på klokken 14 og bladde meg oppover. Så klokken 12 var det ledig, og jeg hadde reservert time. Jeg viste ikke om jeg ble kjempe spent eller litt nervøs, men jeg gleda meg masse og var veldig spent. Det ble veldig spontant bestilt. 

Samtale mellom meg og Ivar Lørdag:
Meg: ehh nå er det blitt reservert time til meg.
Ivar: Når da?
Meg: hehe i morgen klokken 12. 

Vi kjørte i nesten tre timer. Så kom vi frem og jeg fikk sjekket meg inn, å siden vi var litt tidlig ute da vi hadde beregnet litt ekstra tid siden vi ikke helt viste hvor det var så satt vi og så på de som holdt på da. Jeg fikk bare mer og mer lyst til å hoppe, og gleder meg så utrolig mye til det var min tur.

Samtale mellom meg og Ivar Søndag:
Meg: iiip nå er det et kvarter til det er meg!!
Ivar: Har du ikke et snev av nerver, du skal 4 km over bakken å hoppe.
Meg: Neeeei jeg gleder meg mye! (smiler trill rundt hode).
Meg: Men det kan hende det kommer når jeg er i flyet
Ivar: Ja det kan hende.  
















Når vi landet igjen, var jeg helt satt ut, jeg viste ikke hva jeg tenkte eller følte eller noe. Jeg gikk bort til Ivar og bare smilte stort og jubla. Og gikk og skiftet og ventet på bildene og filmen fra hoppet. Prøvde og fortelle han mest mulig hvordan jeg syntes det var. Det var HELT RÅTT!

Samtale mellom meg og Ivar etter hopp:
Ivar: Ble du nervøs i flyet?
Meg: Nei ikke i det hele tatt, ble bare mer og mer gira på og hoppe. 
Meg: Jeg var nok veldig klar for dette.
Ivar: Du er gal, men ja du var nok veldig klar.

Dette er det beste jeg har gjort, og skal definitivt gjøre det igjen. Det var helt rått, og hva jeg følte og tenkte akkurat i det vi falt ut av flyet husker jeg ingen ting av. Men det var virkelig rått og sitte på fly kanten og se ned i alle de hvite skyene. For et kikk det var og falle ned, jeg ville opp og gjøre det med engang når vi hadde kommet på bakken igjen. Jeg tenkte før hoppet at det kom til og virke lenge med 5 - 6 minutter men jeg føler at vi bare svevde i 1 minutt eller noe. Det virket så kort.

Her er en liten video fra hoppet. Følte meg veldig flott med den lua, men safty first!  

video:tande

Har du hoppet i fallskjerm før?

Hva synes du?

Katrine




Skrevet: 11.08.2014 18:11


Det er utrolig hvor mye som kan skje på kort tid, det er ikke lengesiden jeg skreiv at tiden hadde bare forsvunnet. Så hadde jeg litt tid igjen, jeg hadde planer. Men så måtte det plutselig skje noe igjen, som at det ikke er nok som foregår. Onsdag for  to uker siden: Jeg våkner med kraftig feber, hadde sovet dårlig på grunn av det også, da det hadde startet dagen før. Men jeg sto opp å følte meg helt ok, men litt i en annen verden, da jeg holdt på å dra på jobb å åpne ved åtte tiden å vi åpner ikke før ni. 

Jeg drakk litt, men sulten var ikke der, klarte heller ikke presse ned noe. Tok med meg litt, dro på jobb. Der rakk jeg å være litt før alt skjedde. jeg satt der, feberen ble sterkere igjen, og kvalmen kom å var så sterk at jeg var sikker på at nå må jeg løpe. Det slapp jeg, da jeg besvimte isteden. Jeg husker ikke alt, men husker at jeg kom litt til meg selv, så kom det en kunde jeg reiste meg opp å sa jeg var utrolig dårlig, la meg ned å hun hjalp meg så bra. Så snill dame. 

Sjukebilen hentet meg, dro til legen å jeg hadde det ikke bra. Det var en infeksjon som hadde startet på grunn av stresset rundt depresjonen og varmen som har vært nå. Følte vel ikke at det var dette jeg trengte akkurat nå, men jeg har jobbet meg mellom infeksjonen, og har blitt mye bedre. Så nå skal jeg bare slapp av fremover, ta det så rolig som mulig. Jeg har fått beskjed av legen at jeg fortsatt har infeksjon men å at jeg skal til kontroll om fire uker.



De siste ukene har ikke vært enkle eller veldig bra, men jeg har hatt tider som har hjulpet, som dagene på jobb, som jeg er opptatt med annet å selvfølgelig hatt det veldig bra sammen med min kollega Ine som er fantastisk. Vi har funnet på alt mulig for å få tiden til å gå, å dette er stunder som hjelper veldig, da vi har det morsomt. Men jeg føler innimellom at jeg står på en linje mellom å kjempe videre og gi opp. 

Jeg tror ikke vi mennesker får utdelt mer enn vi kan klare å stå på. Men i enkelte tider er det vanskelig å tro. Jeg føler ingenting går fremover, å får håpe ting kan hjelpe bare det blir ny samtale med kildehuset. For tiden tenker jeg mye men klarer ikke sette ord på hva jeg tenker. Tiden går sakte. Jeg er utslitt etter åtte måneder med dette. Jeg vil ikke fortelle for mye da det er veldig personlig, men synes det er greit å si noe, å det hjelper også litt på. Jeg skulle ønske jeg klarte bedre å sette ord på masse av det som forgår så kanskje det hadde vært enda lettere å jobbe seg imellom. 

Jeg skal prøve å får startet å blogge igjen også, for det tar opp tiden min litt å det er bra, da jeg innimellom tenker på hva jeg kan blogge om og hvordan jeg ta bilder. Det er mye mer morsomme og positive tanker. Å bedre at de tar over. Så satser på at det hjelper. Har jo fortsatt så mye og vise. Å nå har jeg enda mer. Så det er bare å prøve å starte opp igjen, jeg veit ikke hvordan det går før jeg har prøvd. 

Katrine 






hits